Jeg kan si at jeg savner deg, men jeg vet at det ikke hjelper.

Ja, unnskyld. Men det er må bli et lite deppe innlegg. Jeg tenker på deg hver dag, og det går ikke å få deg ut av hode mitt. Jeg savner den gode tiden vi hadde sammen, og ikke alt det andre. Da jeg lå ved siden av deg følte jeg meg som verdens heldigste, jeg var så gla. Men nå er det ingen som ligger ved siden av meg mer, jeg må klare meg alene. Jeg høres sikkert ut om at jeg savner deg noe helt grusomt, åja det gjør jeg faktisk. Før var det alltid noen som spurte; hvordan går det med dere. Men nå er; hvordan går det med deg.
Jeg må vel bare finne meg i at det aldri kommer til å bli det samme igjen, og at det ikke vil bli noe mere oss. Men jeg er bare gla så lenge jeg vet at du har det bra.
Du fortjener det beste, det mener hvertfall jeg! Og jeg kommer alltid til å være her selvom ikke alt er som det var og siden vi aldri snakker sammen mer nesten. Men jeg er her for deg.

skulle bare ønske jeg var god nok for deg og hva jeg gjorde feil..