Its hard to be a Synne.

Vi har forsovi vårs var det første jeg hørte på morran. Akkurat som jeg ikke viste hva klokka var hadde jeg ikke lyst til å gå ifra senga mi. Jeg har hatt lite søvn og ville derfor ligge i senga mi og bare slappe av, i tilegg til at jeg måtte dra hjem fra skolen igår fordi jeg ikke var bra. Hadde jeg ikke så veldig lyst på skolen idag heller. Men man må jo. Jeg kom på at vi skulle ha skøyter i første økta. Så jeg måtte finne fram skøytene mine, pakke sekken, spise, ordne meg og i det hele tatt klare å stå opp. Jeg klarte faktisk å rekke skolen før de andre hadde kommet seg avgåre, så der var jeg veldig heldig. Men det at de satt i agora og mange bare; der kommer Synne. Det er ikke noe jeg liker. Trøtt og færl satt jeg bare der og holdte på å sovne. Men Michelle er jenta som holdt meg våken da tror jeg.

Jeg blei ganske nervøs da jeg fikk på meg skøytene, for det var jo flere år siden jeg hadde stått på de sist. Hadde vel 35 i de siste skøytene jeg faktisk gikk med, så da kan dere tenke selv. Nå bruker jeg 38-39.

Ufattelig nok klarte jeg meg ganske bra, var jo ikke akkurat jeg som falt 3 ganger på rad og dro med seg alle som sto rundt. Det er jo din jobb Caro ;D haha.

Det kommer sikkert bilder å sånt seinere av dagen på isen. Men nå er det lekser som står i fokus uheldig vis. Og vi har begynt å lære nynorsk nå, å da lurer jeg. Hva skal man med det?

Hadde man heller kunne få vite litt om bakrunnen til nynorsken og kanskje noen få ord hadde det vært greit, men slik er det ikke. Vi må lære det akkurat som vi må lære engelsk.

Man kan fint le og smile, men hvordan har du det egentlig?

Man ser sannheten i øynene dine, men hva vis øynene er lukket?