Mye jeg kunne gjort, da.

Nå sitter jeg og irriterer meg på alle de tingene jeg kunne gjort da jeg var mindre. Så mye jeg angrer på. Da man var liten var man liksom "dum". Men saken er, vi var satt inn til å gjøre ting vi kom til å angre i senere tid og at vi skulle lære de feilene vi gjorde.
Men jeg har virkelig lyst til å vite alle feilene jeg kommer til å gjøre eller det som kommer til å skje i fremtiden, så kanskje jeg kan endre på det når det kommer?

Før var den største smerten å snuble og skrubbe opp kneet. Mens nå er det så mye mer. Kjærlighet var å leke i sandkassa, mens nå er virkelig kjærlighet noe mer enn det! Venner da du var mindre kunne være en jente/gutt du møtte da du sto i do kø i barnehagen ; skal du også på do eller? vi skal ikke være venner etter jeg er ferdig med å tisse da ?

Mens venner idag er som regel mye mer enn det.

Jeg skulle hatt nyti mer av den tiden jeg hadde som liten unge i barnehage. Jeg har mange minner fra den tid, og det er minner jeg aldri vil glemme.
Pappa var mye ute å reiste i perioder, og da var det som regel jeg som sov på hans plass. Jeg har alltid vært en pappadalt. Noe jeg er stolt over.

Det er så mye som har skjedd i de nyere tider også som jeg ikke er så veldig stolt over. Men nå vet jeg hvertfall at jeg har gjort en del feil i mine 14 snart 15 år. :)
Men akkurat nå, her jeg sitter er jeg gla og lykkelig.